Marcus

Må bare skryte litt av min nydelige 3 åring.
Han er en skikkelig ramp for tiden, tøyer og tester grenser dagen lang. Men han er og kjempe snill, veldig hjelpsom og en suuuper god storebror.

Til tider føles det som det er en tennåring jeg har i hus, han svarer meg tilbake, helver stemme, kaster i veggen det han har i hånden og smeller igjen døren på rommet sitt hvis jeg kjefter på han... hehe. til og bli gal av til tider men ler stortsett av det etterpå...

Noe jeg ofte tenker på nå i denne trass alderen det er hvor utrolig jeg angrer og tenker stakkers mamma når jeg tenker på hvordan jeg var... Husker godt jeg løp rundt bordet når hun skulle ha tak i meg for og sende meg på rommet, og jo mer jeg løp og hun ikke fikk tak i meg, jo mer lo jeg og mer forbanna ble hun.. hehe.. huff.

Men uansett hvor slitsomt det er til tider og hvor sta og trassete han er så er han verdens fineste Marcus og han er miiiin! Er så stolt over flinke gode gutten min :)

Tenker dere som er foreldre ofte tilbake på den tiden da det var dere som var vanskelig? (huff gruer meg til tennårene)